Eirill hadde bestemt seg for kle seg ut som Pippi. Vi fant en gammel gardin, ”hekset” sammen et forkle og broderte Pippi og Herr Nilsson på en gammel lomme. Så klippet vi av utvokste strømpebukser som ble perfekte Pippi-strømper. For anledningen investerte vi en flunkende ny parykk til stor jubel fra karnevalsjenten. Stolt og glad dro hun av gårde til barnehagefesten.
Da jeg hentet henne på ettermiddagen og kom inn på tegnerommet hvor hun satt sammen med sine venner ble jeg stolt og glad og ganske overrasket. For der satt hun på enden av langbordet med sin gamle gardin, utvaskede fregner på nesen og parykken på snei mens resten av gjengen rundt bordet hadde utelukkende prinsessekjoler og tiaraer på hodet. Jeg hadde forventet litt mer mangfold og først ble jeg litt bekymret for om hun også ville gått slik på karnevalet. Men hun var fortsatt lykkelig fornøyd med sin habitt. Og har allerede planene klare for neste karneval…da vil hun være indianer eller Rødhette. Prinsesser er vel og bra, men jeg er faktisk glad for at hun ikke bukket under for tyllpresset. Måtte det bare vare. Vi er på utkikk etter ørnefjær:-)
Det e så fint å lese at ho faktisk like Pippi foran prinsessekjoler. Ikke noe galt med prinsessekjoler men alle vil jo ha dem. Og det e godt å se at noen velger noe annet og tør og liker å være "anderledes". Æ har og ei lita ei som faktisk velger noe helt annet på karneval enn prinsesejoler, ho va spansk senjorita en gang og sjørøver en annen gang. Ha en god dag. May
SvarSlett